VÅRE MEDLEMER

Norges Kristne Råd
Se listen av medlemssamfunn

NYHETSBREV

Nye Norges Kristne Råd
Flyktningenettverket
Global info

Akademisk frokost: "Kirkesamfunn i Norge. Samarbeid eller polarisering?"

05.09.2018
Tirsdag 4. september inviterte Cappelen til akademisk frokost med lansering av boka «Kirkesamfunn i Norge. Innføring i kirkekunnskap» i sine lokaler i Akersgata.

 

Innledning ved redaktør Tjørholm

Redaktør Ola Tjørholm holdt en innledning hvor han åpnet med å si at denne boken ikke er en konfesjonskunnskapsbok, men en bok i kirkekunnskap hvor fokuset er på levt kirkelig liv. Den er empirisk basert, kapitlene er skrevet i et innenfraperspektiv, og boka gir en innføring i sentrale trosspørsmål. Tjørholm hevdet at mangfoldet i norsk kirkeliv – og i denne boka – er «skrudd sammen slik at det går mot stadig større enhet».

 

 

Kan vi kalle det norske samfunnet livssynsåpent?

Etter innledningen, ledet tidligere generalsekretær i Norges Kristne Råd, Knut Refsdal, en panelsamtale med Helga H. Byfuglien (preses i Den norske kirke), Sigmund Kristoffersen (Pinsebevegelsen) og F. Olav Lerseth (ortodoks prest). Refsdal presenterte boka og prosjektet bak som et forsøk på å etablere kirkekunnskap som egen disiplin, og at den er skrevet inn i konteksten av et livssynsåpent samfunn hvor vi forventes å forholde oss til hverandre og hverandres trosuttrykk.

 

Panelet ble stilt spørsmål om det er riktig å kalle det norske samfunnet livssynsåpent. Byfuglien hevdet det ligger en forpliktelse i dette til at alle skal kunne uttrykke sin tro eller sitt livssyn, eller at man ikke har det. Hun mener det er helt nødvendig å ha et blikk for nettopp dette mangfoldet, og at offentligheten tegner et bilde av mangfoldet i samfunnet, men kanskje ikke av mangfoldet i kirkelandskapet. 

Kristoffersen på sin side svarte først "tja" på dette spørsmålet, og viste til at det er røster som skaper usikkerhet rundt hvorvidt samfunnet vårt er livssynsåpent. Han henviste til arbeidet med ny tros- og livssynslovgivning, og stilte spørsmål ved hva som vil skje i fremtiden. Vil noen trossamfunn miste statsstøtte? Og vil ny lov sette begrensinger for minoriteter?

Fader Olav fortalte at ortodokse menigheter har det godt i Norge, og opplever stor grad av trosfrihet og økonomisk trygghet. Mange ortodokse kommer fra land med folkekirke og kommer til det de opplever som et kristent land, og kan i møte med Norge oppleve press fra samfunnet på å bli homogene. Han trakk frem eksempler som standarder for kvinnelig representasjon, og at de ortodokse er restriktive også når det gjelder homofilispørsmål.

 

 

Økende mangfold av kristne minoriteterFoto: Debora S. Lunde

I Norge opplever vi et økende mangfold av kristne minoriteter. Byfuglien hevder at Den norske kirke, i sin posisjon som majoritetskirke, har bidratt til å utvide rommet for mangfold, og ønsker å være i dette. De fleste kristne migranter er ikke lutheranere, og Byfuglien understreket at Den norske kirke må jobbe videre med tilrettelegging for disse. Kirkene er viktige i integreringsarbeidet, og er en ressurs med stor verdi for det norske samfunnet. Fader Olav, på sin side, pekte på utfordringene ved ikke å være majoritet, og hvordan det kan bidra til en følelse av annerledeshet. Han forklarte at ettersom ortodoks tro gjennomsyrer hele samfunnet den er en del av, kan det være vanskelig å oppleve seg inkludert og at dette kan føre til isolasjon. I Norge er det få ortodokse menigheter, og de er i stor grad sentrert i de større byene, noe som kan gjøre det vanskelig for ortodokse kristne å holde på sin identitet. Derfor ønsker Fader Olav lærebøker i ortodoks tro, men han mener denne boken gir et begrenset bilde av bredden og hadde ønsket seg større grad av selvpresentasjon. Kristoffersen mente det finnes en skepsis i det norske folk ovenfor pinsevenner, og at dette skyldes mangel på kunnskap. Derfor er han glad pinsevennene fikk skrive kapittelet selv, og mener det kan rette opp i en del misoppfatninger. Han viste til at det er stor variasjon i menighetene i Norge, og at boken kan bidra til å vise noe av dette mangfoldet.

 

Det var bred enighet i panelet om at denne boka kan ha betydning i å berike egen tradisjon med innsikt fra andre, og at den kan bidra til økende økumenisk kontakt. Byfuglien viste til at det har vært en viktig lærdom for Den norske kirke å utvikle et godt samtaleklima i de temaene hvor man er uenige internt, og hvordan dette kan bidra til en åpen og respektfull samtale. Hun hevder den negative skråsikkerheten på egne synspunkter og egen plattform er på vikende front, samtidig som man i ønsket om å stå sammen risikerer å underkommunisere det som skiller.

 

Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, uttaler om boka: «Boka dekker et behov i dagens norske samfunn, hvor vi har en visjon om å være et livssynsåpent samfunn. I dette må alle akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynsuttrykk, og da er kjennskap til mangfoldet viktig. Boka har også et eget kapittel om migrantmenigheter skrevet av NKRs Lemma Desta, noe som er viktig. Jeg håper at mange minoriteter, som i mange sammenhenger ikke har kjent seg helt som norske, kan oppleve at denne boka ser og anerkjenner dem som en viktig del av det norske samfunnet.»

 

 

 

Design by InBusiness | Powered by i-tools.no