VÅRE MEDLEMER

Norges Kristne Råd
Se listen av medlemssamfunn

NYHETSBREV

Nye Norges Kristne Råd
Flyktningenettverket
Global info

Høringsinnspill om våpeneksport

Noen av Kirkelig Fredsplattforms medlemmer gikk i september 2016 sammen om et høringsinnspill om våpeneksport til utenriks- og forsvarskomiteen. Les det her.

Det muntlige innspillet kan høres og ses her.

Høringsinnspill til utenriks- og forsvarskomiteen om Meld. St. 36 (2015-2016) om blant annet eksport av strategiske varer og tjenester fra Norge i 2015

Fra følgende av Kirkelig Fredsplattforms medlemmer:

 

  • Norges Kristne Råd
  • Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
  • Digni
  • Caritas Norge
  • KFUK-KFUM Global


 

22. september, 2016

 

Vi takker for muligheten til å gi innspill på et saksfelt som i våre øyne burde få større oppmerksomhet enn det som er tilfelle i dag. Vi håper komiteen vil sette menneskelig verdighet, folkeretten og menneskerettighetene foran andre hensyn som berøres av norsk våpeneksport. Konkret ber vi om stans av eksport til autoritære regimer og bedre muligheter for etterprøving av eksportkontrollen.

 

Legitim og illegitim eksport av strategiske varer og tjenester

Enhver stat har i henhold til folkeretten rett til å håndheve sin suverenitet. Dette er hovedformålet med demokratiers militære virksomhet og tilhørende kapasitetsbygging. For å ivareta dette formålet, produserer statene våpen og annet militært utstyr. Denne virksomheten må sies å være legitim, ettersom den i stor grad er ønsket og villet av folket.

 

Enhver stat har i henhold til folkeretten også plikt til å ivareta sine innbyggeres menneskerettigheter. Flere av landene Norge eksporterte militært utstyr til i 2015 har det til felles at styresmaktene ikke ivaretar deres egne borgeres rettigheter. Kritikk fra borgerne og krav om menneskerettigheter besvares rutinemessig med vold og tortur. Disse styresmaktene kan ikke anses å handle på vegne av sine innbyggere, og deres maktbruk kan derfor ikke anses som legitim.

 

Det norske regelverket skiller ikke i tilstrekkelig grad mellom våpeneksport til legitime og illegitime styresmakter. Vi mener at når styresmaktenes voldsbruk er illegitim, er også våpeneksporten illegitim. Det norske regelverket tillater i dag illegitim eksport av strategiske varer og tjenester. Dette bidrar til intern undertrykking i flere land. I 2015 ble det eksportert strategiske varer og tjenester til ni land som er rangert i den verste kategorien hos Freedom House, «not free»: Algerie, Egypt, De forente arabiske emirater, Jordan, Oman, Qatar, Saudi-Arabia, Thailand og Vietnam. 191 mill., eller 4,6% av total eksport, gikk til disse landene.

 

Forrige gang utenriks- og forsvarskomiteen hadde høring i forbindelse med dette saksfeltet, fikk våpenindustrien spørsmål om hvorfor de utsetter seg for kritikk ved å eksportere til Saudi-Arabia. Det spørsmålet er en ansvarsfraskrivelse. Det er Stortinget som lager det juridiske rammeverket som industrien opererer innenfor. Aktørene i økonomien vil alltid bevege seg til yttergrensene for hva som er tillatt. Dette er en grunnleggende dynamikk i en markedsøkonomi. Ansvaret for å sette grensene ligger ikke primært hos de økonomiske aktørene selv, men hos lovgiverne. Det øverste ansvaret for at det eksporteres militært utstyr fra Norge til Saudi-Arabia, ligger altså hos Stortinget.

 

Det foreligger ingen begrunnelse fra Stortinget for å tillate den illegitime våpeneksporten. Det foreligger heller ingen informasjon om at et forbud vil svekke den norske forsvarsevnen. I forrige komitéhøring om temaet fikk industrien spørsmål om hva konsekvensene ville være dersom den illegitime eksporten ble forbudt. Spørsmålet ble ikke besvart. Dette indikerer at konsekvensene kan tåles.

 

Stortingsrepresentanter fra flere partier har gitt uttrykk for at de ikke har noe reelt valg når det gjelder den illegitime eksporten, og at det er flere mekanismer som spiller inn som gjør at denne eksporten (altså ca. 5% av totalen) må finne sted. Ikke noe parti har presentert empiri bak denne påstanden. Det finnes ingen obskure mekanismer der ute, utenfor Norges grenser, som tvinger norsk våpenindustri til å selge til Saudi-Arabia. Det er stortingsrepresentantene som velger at det skal være slik. Et alternativ er å forby illegitim eksport, og å selv ta regningen dersom dette mot formodning skulle ha negative effekter på norsk forsvarsevne. I dag skyves en liten del av kostnadene over på befolkningen som bor i land med autoritære regimer. Det er en urettferdig ordning.

 

Hemmelighold

Dette saksfeltet er et meget lukket felt. Det er en rekke forhold som holdes hemmelig ved eksport av strategiske varer og tjenester, uten at det foreligger begrunnelser for hemmeligholdet:

 

  • Vurderingene som ligger til grunn for å avslå eller innvilge eksportlisenser er hemmelige.
  • Vurderingene som ligger til grunn for at det er åpnet for å selge A-materiell til blant annet Kuwait, De Forente Arabiske Emirater, Qatar og Oman, er hemmelige.
  • Informasjon om eksport er hemmelig frem til stortingsmeldingen foreligger, altså opptil halvannet år etter at eksporten finner sted. I år kom meldingen i juni, med opplysninger om eksport som hadde funnet sted i januar 2015. Det er ingen grunn til at det skal gå så lang tid. I Nederland rapporteres det om alle eksportlisenser over to mill. euro til land som ikke regnes som «nærstående,» i et offentlig brev til parlamentet innen to uker. Med det norske elektroniske saksbehandlingssystemet skulle en enda åpnere løsning enn den nederlandske med relativ letthet la seg gjennomføre i Norge.
  • Kvantum holdes hemmelig. Det oppgis for eksempel ikke hvor mye ammunisjon som er solgt til Emiratene, bare hvor mye det er solgt for. En slik praksis legger til rette for korrupsjon.
  • Det oppgis brede kategorier av informasjon, slik at det ikke lar seg gjøre å finne ut konkret hva som er eksportert.
  • Det holdes hemmelig hvordan norske våpen markedsføres av den norske stat, hvor mye av skattebetalernes penger som brukes på dette, og hvordan korrupsjon motarbeides i denne forbindelse.

 

Det er svært krevende å etterprøve vurderingene som UD gjør på bakgrunn av så mangelfull informasjon. Dette er et saksfelt som burde vekke stort engasjement på grunn av urettferdigheten praksisen legger til rette for. Men på grunn av hemmeligholdet blir det istedenfor et saksfelt for folk med spesialkunnskap.

 

I tillegg til disse punktene, er også de fleste stortingspartiene svært lite åpne om sine vurderinger og prioriteringer på dette feltet. Alle partiene er tydelige på at menneskerettigheter er viktig, men når regelverket for våpeneksport bidrar til å svekke menneskerettighetene i andre land, er det åpenbart at det er andre hensyn som er viktigere for stortingspartiene enn menneskerettigheter. Partiene legger imidlertid ikke frem argumenter, basert på fakta eller utredninger, for å prioritere andre hensyn over menneskerettighetene. Det er til hinder for en opplyst og tydelig debatt om temaet, og det er ikke demokratiet vårt verdig.

 

På bakgrunn av dette ber vi komiteen om å:

  1. Foreslå en lovendring som har som konsekvens at stater som begår grove og systematiske menneskerettighetsbrudd ikke får kjøpt strategiske varer eller tjenester av noe slag fra Norge.
  2. Foreslå en lovendring som gjør vurderinger om innvilgelse av og avslag på lisenssøknader offentlig tilgjengelige, for å muliggjøre etterprøving av praksis. Som et minimum bør dette gjøres for eksport til land utenfor Norden og NATO.
  3. Be om at utenriksdepartementet offentligjør informasjonen som er beskrevet som hemmelig ovenfor.
Design by InBusiness | Powered by i-tools.no