VÅRE MEDLEMER

Norges Kristne Råd
Se listen av medlemssamfunn

NYHETSBREV

Nye Norges Kristne Råd
Flyktningenettverket
Global info

Kan gjøre verden mindre brutal

31.03.2016
Ap, KrF og Sp kan gjøre verden mindre brutal gjennom å støtte forslag fra V og SV om våpeneksport-kontroll.

Av Tor Kristian Birkeland, koordinator for Kirkelig Fredsplattform. Foto: Alisdare Hickson/flickr.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder våpeneksport per capita. Dette medfører et stort moralsk ansvar. Dessverre er det slik at gjennom dagens praksis svekkes Norges arbeid for fred og menneskerettigheter i verden. Årets stortingsdebatt 26. april er den beste anledningen på flere tiår til å gjøre noe med dette. 

Det normale når det gjelder Stortingets behandling av den årlige stortingsmeldingen om våpeneksport, er at alle stort sett er enige om å videreføre status quo, eller at det gjøres marginale endringer som ikke får betydning for eksport av strategiske varer til autoritære regimer (les her og her). Den rødgrønne regjeringen trodde de «strammet betydelig inn,» men etter «innstramningene» fikk De forente arabiske emirater kjøpe ammunisjon fra Norge (2013 og 2014), noe de ikke hadde gjort de foregående årene.

Men i år er det annerledes. I innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen er det hele elleve forslag fra forskjellige mindretallskonstellasjoner. Alle forslagene handler om et ønske om skjerping av praksis i en eller annen form, og de involverte partiene (Ap, KrF, Sp, V og SV) utgjør til sammen et flertall. Derfor er det sannsynlig at vi vil få flertall for minst ett av forslagene når Stortinget skal behandle saken 26.4.2016. Dette gjør årets innstilling til den mest interessante på dette feltet på flere tiår.

Av de elleve forslagene handler mange om å «utrede hvorvidt» noe kan gjøres eller «utrede muligheten for» diverse forbedringer i regelverket. Problemet med slike forslag er at de gir inntrykk av at det bare kanskje er et problem at vi eksporterer militært utstyr til Saudi Arabia, og at det bare kanskje er et problem at begrunnelsen for eksport til Saudi Arabia er hemmelig. Praksisen med å forsyne menneskerettsverstinger med militært utstyr har allerede pågått i altfor mange år, med Stortingets velsignelse. Tiden er overmoden for endringer som får betydning for praksis. Forslag 6 og 7 fra V og SV er de eneste forslagene som helt sikkert vil få betydning for norsk praksis når det gjelder problematisk eksport. Forslag 8 fra de samme partiene kan dessuten få en betydning for andre lands praksis, hvilket er minst like viktig. Derfor bør Ap, KrF og Sp stemme for forslag 6, 7 og 8.

Redusert hemmelighold – forslag 6 (V og SV) vs. forslag 4 (KrF og Sp)

Forslag 6 og 4 tar tak i et kjempeproblem ved norsk våpeneksport, nemlig at ingen, ikke engang stortingsrepresentanter, har innsyn i vurderingene som gjøres ved innvilgelse av og avslag på eksportlisenssøknader. Hemmeligholdet rundt norsk våpeneksport gjør at vi ikke får etterprøvd beslutningene som tas. Det er et annet problem med hemmelighold, nemlig den nære forbindelsen mellom våpenhandel og korrupsjon. Mindre hemmelighold betyr mindre korrupsjon, og Norge må gjøre sin del for å redusere hemmeligholdet og endre kulturen i den internasjonale våpenhandelen.

Forslag 6 fra V og SV lyder: «Stortinget ber regjeringen om å offentliggjøre begrunnelser for avslag på og innvilgelser av lisenssøknader til land utenfor NATO.»

Forslag 4 fra KrF og Sp lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere en utvidelse av den informasjon som gis i den årlige meldingen ved at det i opplistingen av innvilgede og avslåtte søknader om eksportlisens oppgis hvilken hjemmel som er brukt for beslutningen i de ulike sakene.»

Mens forslag 6 enkelt og greit lager en ny praksis for tilgang til den viktigste informasjonen (den som gjelder eksport til land utenfor NATO), ber forslag 4 bare om en vurdering om endring av praksis, og praksisen som bes vurdert er mindre treffsikker enn i forslag 6. Praksisen som skal vurderes etter forslag 4 er at UD skal oppgi hvilken hjemmel som er brukt for alle beslutninger innenfor eksportkontroll. Dette vil muligens innebære svært mye arbeid for UD, ettersom de vil måtte oppgi hjemmelen for alle innvilgelser og avslag. I 2014 innvilget UD 1301 lisenser, og avslo 20. Av disse gjaldt ca. 95% eksport til NATO, Sverige og Finland. Når det gjelder problematisk våpeneksport er ikke NATO så veldig interessant fordi NATO-land i all hovedsak (med unntak av Tyrkia) er flinke til å ivareta grunnleggende menneskerettigheter for sine borgere. Forslag 6 går rett til problemets kjerne: Vi skal ikke bare ha hjemmel, men begrunnelsen for beslutningen, og det for land utenfor NATO. Blant mottakerlandene av norske strategiske varer er det utenfor NATO vi finner menneskerettsverstingene. Det er her vi må legge energien, og det er disse vurderingene vi først og fremst må kunne etterprøve. Forslag 6 er en treffsikker systemendring som vil kunne avdekke svakheter som vi i dag er mer eller mindre lykkelig uvitende om.

Ap er av en eller annen grunn ikke med på verken forslag 6 eller 4. Det er besynderlig. Ap må komme på banen og slå et slag for økt åpenhet mot farlig hemmelighold. Sammen med KrF og Sp må Ap stemme for forslag 6.

Stans av eksport til autoritære regimer – forslag 7 (V og SV)

Norge eksporterer hvert år militærutstyr til undertrykkende regimer som er ansvarlige for grove brudd på menneskerettighetene. I de senere år har Norge eksportert ammunisjon eller andre strategiske varer til land som Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar, Oman, Algerie og Egypt. Å selge strategiske varer til disse landene styrker regimenes militære kapasitet og dermed deres mulighet til å undertrykke egen befolkning. V og SV har innsett at slik eksport ikke kan fortsette, og har derfor lagt frem forslag 7: «Stortinget ber regjeringen stramme inn regelverket for eksport av forsvarsmateriell ved at Norge ikke vil tillate salg av strategiske varer (som inkluderer A- og B-materiell og flerbruksvarer) til land hvor myndighetene begår alvorlige menneskerettighetsbrudd mot og systematisk undertrykking av egen befolkning.»

Ap, KrF og Sp har muligheten til å bli med på et historisk vedtak dersom de stemmer for dette forslaget. For første gang vil det bli forbudt å eksportere strategiske varer til regimer som motarbeider menneskerettighetene gjennom sin praksis. Det vil være et vedtak som vitner om norsk ansvarlighet og politisk og moralsk integritet.

ATTs artikkel 6 og 7 i lov/forskrift – forslag 8 (V og SV) vs. forslag 1 (Ap, KrF og Sp)

FNs våpenhandelavtale, Arms Trade Treaty (ATT), forbyr i artikkel 6 og 7 våpeneksport til land hvor våpnene kan brukes til blant annet å undergrave fred og sikkerhet eller begå alvorlige brudd på humanitærrett eller menneskerettighetene. UD har vedtatt retningslinjer som tar inn disse forbudsbestemmelsene, men disse er ikke juridisk forpliktende. Det betyr at det er opp til UD å følge sine egne retningslinjer. I Norge fungerer dette bra fordi UDs skjønn samsvarer godt med Stortingets forventninger. Men etterlevelse av ATT foregår ikke i et vakuum. Statspartene ser hen til hverandres løsninger ved implementering av ATT. Norges praksis vil ikke endres av forslag 8, men det kan endre andre lands praksis dersom de følger Norges eksempel. Norge har ingenting å tape på å sette en solid standard for ATT-etterlevelse.

Forslag 8 fra V og SV lyder: «Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak som sikrer at ATT artikkel 6 og 7 inkluderes i lov/forskrift, ikke bare i retningslinjene.»

Forslag 1 fra Ap, KrF og Sp lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt innhold i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kan innpasses i norsk lov eller forskrift, slik at det får en sterkere juridisk forankring og ikke bare gjenspeiles i departementets egne retningslinjer.»

Igjen er forslaget fra V og SV bedre enn alternativet. På samme måte som forslag 6, sikrer forslag 8 en endring. Forslag 1 innebærer en mer omfattende og sendrektig prosess for å vurdere noe som burde være opplagt, og som 154 stater, inkludert Norge, stemte for da ATT ble vedtatt i FNs generalforsamling i 2013. Det er ingen grunn til å trekke føttene etter seg i denne saken.

Særlige grunner til at Ap, KrF og Sp bør stemme for forslag 6, 7 og 8

I tillegg til argumentene ovenfor, foreligger det særlige grunner til at Ap, KrF og Sp bør stemme for forslag 6, 7 og 8. Disse særlige grunnene ligger i partienes identitet.

Ap - solidaritet

Ap bør som arbeidernes parti vekke liv i den klassiske fagbevegelsesverdien solidaritet. Internasjonal solidaritet er i dag ikke så fremtredende verken hos Ap eller i den norske fagbevegelsen. I våpeneksportsaken dreier det seg om solidaritet med arbeiderne i landene som mottar strategiske varer fra Norge. Fagorganisering er forbudt i Saudi-Arabia og delvis forbudt i Emiratene. I Qatar arbeider migranter under slaveliknende forhold. Det er et paradoks at norske arbeidere produserer utstyr som regimene i disse landene trenger for å undertrykke sine arbeidere. Eksport av strategiske varer til autoritære regimer er usolidarisk.

KrF – nestekjærlighet og barmhjertighet

Den barmhjertige samaritanen trengte ingen tenkepause for å vurdere om han skulle redusere lidelsene til mannen som hadde blitt skamslått av røvere.  Menneskene som lever under de autoritære regimene som mottar strategiske varer fra Norge, er den skamslåtte mannen. De er «disse mine minste». Et kristelig parti burde kjempe med nebb og klør for disse menneskene, og som et minimum fjerne det norske bidraget til undertrykkernes makt.

Sp - distriktsstolthet

Våpenindustrien har underleverandører i nesten alle fylker i Norge, og bidrar til økonomisk aktivitet som distriktene trenger. Sp burde sørge for at distriktene har arbeidsplasser å være stolte av, produksjon som gjør at folk i distriktene kan gå på jobb med hevet hode. Folk i distriktene burde kunne stole på at varene og tjenestene de leverer ikke brukes til undertrykking. Det kan de ikke i dag.

De andre partiene

Miljøpartiet de Grønne er ikke representert i utenriks- og forsvarskomiteen, og kunne ikke være med i utarbeidelsen av innstillingen. Basert på partiets politikk på dette feltet, kommer MDG til å stemme for forslagene i innstillingen.

Høyre og FrP har vist seg uinteresserte i å sørge for at strategiske varer ikke selges til autoritære regimer. For Høyre er dette paradoksalt, all den tid partiet sier det arbeider for menneskerettigheter globalt. Det er også paradoksalt for FrP, som legger vekt på å «hjelpe folk der de er.» Den norske eksportpraksisen for strategiske varer bidrar nemlig til å undertrykke folk der de er. Både Høyre og FrP burde erkjenne dette og stemme for mindretallsforslagene i innstillingen.

De andre forslagene

Som nevnt har alle forslagene til hensikt å forbedre praksis for norsk eksport av strategiske varer. De forslagene som ikke har blitt diskutert ovenfor har ikke blitt diskutert fordi de ikke vil ha noen betydelig effekt for problematisk eksport sammenliknet med forslag 6, 7 og 8. Den politiske kapitalen burde prioriteres i retning av å få Ap, KrF og Sp til å stemme for forslag 6, 7 og 8. Det betyr ikke at de andre forslagene ikke bør vinne frem.

KrF, V og SV har foreslått (forslag 3) å «utrede en ordning med et parlamentarisk utvalg eller etikkråd for eksport av norsk forsvarsmateriell.» En slik utredning kan være en god idé, men dersom et slikt utvalg skal ha en positiv effekt må det settes opp på en slik måte at eksport til undertrykkere og land i krig faktisk stoppes. Sivilsamfunnet i Sverige mener for eksempel at utvalget der, hvor alle medlemmene har taushetsplikt, fungerer som eksportkontrollens fikenblad i forbindelse med skitten eksport. Behovet for et utvalg reduseres i takt med redusert hemmelighold. Derfor er forslag 6 langt å foretrekke fremfor forslag 3.

V og SV har foreslått (forslag 5) at UD skal spesifisere kriteriene som legges til grunn for hvert enkelt avslag. I 2014 avslo UD 20 lisenssøknader, hvor alle gjaldt land utenfor NATO. Derfor er forslag 6 mye bedre, fordi det forslaget gjør at UD må begrunne både avslag og innvilgelser (ikke bare oppgi kriteriene som kommer til anvendelse, og ikke bare for avslag).

Både forslag 2 (Ap, KrF og V), 9 (V og SV) og 10 (V og SV) handler om å håndheve sluttbrukererklæringer, som i dag ikke gjøres. Forslag 10 er klart sterkest fordi det er en bestilling av stikkprøvekontroll, mens forslag 2 og 9 handler om å utrede muligheten for håndheving. Sluttbrukererklæringer er nyttige, men behovet for dette er ikke så prekært som behovet for mer åpenhet og stans i eksport til autoritære regimer. Etter 1990-tallet finnes det svært få eksempler på at militært utstyr fra Norge har blitt overført til tredjeparter som Norge ikke ville ha solgt til. Men det er selvsagt bra hvis forslag 10 vedtas.

Forslag 11 (V og SV) innfører re-eksport-klausuler for all eksport, inkludert for nære allierte. På samme måte som forslag 10 et bra forslag.

Design by InBusiness | Powered by i-tools.no