26.mars: Dagen før siste utkast

Mitt forhold til Mosambik er et eksempel på hvordan lobbyvirksomhet kan fungere.

Lobbyvirksomhet er avhengig av et minimum av tillit og et minimum av relasjon. Man kan selvsagt gå og snakke med hvem som helst om hva som helst, men for at begge sider skal vite at de snakker med riktig person om de riktige tingene, er det en fordel om det allerede foreligger en relasjon å bygge på. Relasjonen min til Mosambik begynte i oktober, da jeg var observatør for Den norske kirke under åpningsukene av FNs generalforsamling (norsk UD sender hvert år ca. 10-12 observatører fra norsk sivilsamfunn som observatører til FNs generalforsamling, og Den norske kirke har en fast plass siden det er en såpass stor "organisasjon"). Også da deltok jeg i arbeidet til Control Arms-koalisjonen, som prøvde å få ATT-prosessen på skinner igjen etter avsporingen i juli. I den forbindelse kom jeg i prat med en diplomat fra Mosambik (på en karaoke-mottakelse hos den Indonesiske ambassadøren, av alle ting - en historie for seg selv), og snakket mer med ham i løpet av møtene i generalforsamlingens komité for nedrustning og internasjonal sikkerhet (førstekomitéen). Da jeg traff ham igjen forrige uke plukket jeg opp tråden igjen, og jeg snakker nå daglig med delegasjonen fra Mosambik.

Mosmbik kom med en progressiv uttalelse i dag, som flere andre land også gjorde. Og så var det mange som kom med bremsekloss-uttalelser, de landene som helst ikke vil at våpenhandelen skal reguleres. Litt før kl. 18 i kveld hevet møteleder Woolcott møtet, slik at statene kunne ta sine siste runder med konsultasjoner og melde inn sine synspunkter. Jeg går ut ifra at sekretariatet skriver på spreng store deler av natten, slik at den endelige avtaleteksten kan legges ut som lovet i morgen formiddag, ca. kl. 11. I mellomtiden får vi håpe og be.

 

<- 25.mars: Sprikende posisjoner                                                  27.mars: Siste utkast ->

Design by InBusiness | Powered by i-tools.no