17.mars: På vei til forhandlingene

Jeg er på vei til New York for å delta i en FN-konferanse om Arms Trade Treaty (ATT), FNs våpenhandelavtale, som har som formål å forhindre uansvarlig våpenhandel. Den avsluttende konferansen var i utgangspunktet i juli 2012, men statene klarte ikke å komme til enighet om en avtale. Min rolle er å representere norske kirker og kirkebasert organisasjoner, og jeg skal delta i sivilsamfunnets lobbyarbeid under forhandlingene.

 
Tor Kristian Birkeland og Hilde Wallacher (Kirkens Nødhjelp).

ATT-forhandlingene er resultatet av det internasjonale sivilsamfunnets initiativ for en regulert våpenhandel, fordi man var vitne til svært mye død og lidelse som følge av en ukontrollert flyt av våpen. Daglig drepes rundt 2000 - ja, to tusen - mennesker av væpnet vold. For hver eneste av disse drepte, skades og lemlestes flere. Svært mange militsgrupper, forbrytere, men også stater, har i dag tilgang på våpen de ikke burde ha tilgang til, i en verden hvor det ikke finnes noe regelverk for den globale våpenflyten. I dag eksporterer i praksis statene våpen dit de finner det for godt, på tross av at mange kaller sine nasjonale regler for "strenge." Håpet er at en ATT skal tøyle en, så langt, tøylesløs og profittdrevet våpenindustri.
 
Oppgaven min  ved denne konferansen er altså å drive lobbyvirksomhet under ATT-forhandlingene. Det vil si at jeg, sammen med mange andre representanter for det internasjonale sivilsamfunnet, skal oppsøke diplomatene som deltar i forhandlingene og blant annet forhøre meg om deres posisjoner når det gjelder kriterier for å forby våpeneksport, hva slags våpentyper de ønsker inkludert i avtalen og gjøre dem oppmerksomme på smutthull i avtaleteksten. Mange stater har ikke kapasitet til å kjenne de tekniske detaljene, men ønsker en sterk humanitær avtale som effektivt beskytter menneskeliv. I disse tilfellene fungerer sivilsamfunnet som rådgivere og støttespillere.
 
Forhandlingene varer fra 18. til 28. mars. En stor utfordring er den konsensusbaserte beslutningsprosessen. Det var dette som satte en stopper på den siste dagen av forhandlingene i juli 2012, da USA sa at de trengte mer tid for å ta stilling til avtaleteksten. Så lenge det er slik at alle må være enige (konsensus) er det en reell fare for at dette kan skje igjen, enten med USA eller et annet land eller en gruppe av land.
 
Vi går noen spennende dager i møte.

 

                                                                                               18.mars: En god start ->

Design by InBusiness | Powered by i-tools.no