Trossamfunnsloven: Introduksjon

Lov om trudomssamfunn og ymist anna
Lov om ”Trudomssamfunn og ymist anna” ble vedtatt av Stortinget 13.juni 1969. Loven erstattet Dissenterloven av 27. juni 1891. Den første dissenterloven fikk vi i 1845. Den gav norske borgere rett til å etablere kristne trossamfunn utenfor statskirken. Loven innebar også en rett til å melde seg ut av statskirken uten å tilhøre noe annen kirke.

Bestemmelser om offentlige tilskudd
Den vesentligste endringen i trossamfunnsloven av 1969 er bestemmelsene om offentlige tilskudd til trossamfunn. Tidligere kunne medlemmer av trossamfunn utenfor Den norske kirke(Dnk) kreve et personlig fradrag i skatten tilsvarende den andel av personbeskatningen som gikk med til å finansiere Dnk. (”Dissenterskatten”).

Svakheten med denne ordningen var for det første at den kunne fungere som en oppmuntring til å melde seg ut av Dnk for å spare skatt. For det andre virket den diskriminerende i en forstand ved at myndighetene bidro til finansieringen av et kirkesamfunn over skatteseddelen, mens de andre trossamfunnene måtte samle inn alle midlene direkte fra medlemmene. Fra loven trådte i kraft i 1970 har de andre trossamfunnene fått de samme offentlige tilskudd pr medlem som Dnk, mens de personlige skattefradragene har opphørt.

 

For menighetsledere
Denne veilederen tar sikte på å gi en kort gjennomgang av Trossamfunnsloven og dens forskrifter. Målgruppen er forstandere, prester og andre med administrativt lederansvar i trossamfunn.

 

 

 

 

 

 

Design by InBusiness | Powered by i-tools.no