VÅRE MEDLEMER

Norges Kristne Råd
Se listen av medlemssamfunn

NYHETSBREV

Nye Norges Kristne Råd
Flyktningenettverket
Global info

Dåp av asylsøkere

Dåp av asylsøkere


En del menigheter i Norge, i ulike kirkesamfunn, opplever at asylsøkere kommer til menigheten med et ønske om å bli døpt. En asylsøker er en person som har søkt beskyttelse i Norge, men som ikke har fått behandlet ferdig sin søknad om asyl, og derfor ikke har avklarte framtidsutsikter. Dette er personer i en svært sårbar situasjon, noe menighetene må legge til grunn for sin kontakt med asylsøkere. Samtidig er dette mennesker med samme verdi, betydning og selvstendighet som andre medlemmer i samfunn og menighet. I utgangspunktet ønsker vi ikke å gjøre situasjonen ved dåp av asylsøkere til noe vesentlig annet enn dåp av andre som kommer til tro på Jesus.  Som kirker har vi imidlertid i praksis erfart at det er nyttig at vi tenker igjennom noen situasjoner i forbindelse med dåp av asylsøkere og har derfor laget noen punkter vi oppfordrer menigheter til å tenke igjennom i forbindelse med dåp av asylsøkere.

Vi må har romslighet og respekt for at det finnes ulike syn på dåp og dåpens betydning, dåpsopplæring kan betyr og utføres på ulike måter og det finnes uttallige måter å komme til tro på.

 -          Som et fellesskap av kirker i Norge gleder vi oss over at mennesker ønsker å bli døpt, tro på Jesus Kristus og tilhøre det kristne fellesskapet.

-          Det kristne fellesskapet består av de som tror på Jesus Kristus. Mennesker har lik verdi uavhengig av nasjonalitet eller legal status. Bibelen ber om at de som tror skal bli døpt, og vi mener derfor at asylsøkere som ber om det kan døpes, slik alle mennesker som tror på Kristus kan døpes.

-          Trosfriheten gjelder alle mennesker. Alle har rett til å ha en tro, til å skifte tro og til å utøve sin tro, på et fritt grunnlag. Dette innebærer at ingen skal hindres eller trues fra å skifte tro etter eget ønske eller bes om å holde sitt vitnesbyrd skjult, inkludert om de ønsker å døpes. Det innebærer også at ingen skal manipuleres til å anta en tro f.eks ved at deres sårbare situasjon eller ønske om beskyttelse utnyttes. Begrunnelsen for en konvertering skal ikke være at sjansen for opphold i Norge øker.

-          Bibelen befaler oss å ”døpe og lære” (Matt…). Menigheten må derfor legge til rette for at den som ønsker dåp kan lære om sin tro, gjennom litteratur, samtaler eller andre former for oppfølging. Opplæringen i den kristne tro bør begynne før dåpen, og videreføres etter dåpen.
Vi anbefaler at menigheten, helst den som utfører dåpen, gjennomfører en dåpssamtale eller på annen måte blir kjent med asylsøkeren og dennes kristne vitnesbyrd.

-          I mange land i verden blir mennesker som konverterer fra en tro til en annen forfulgt eller diskriminert for sin tro. Dersom en asylsøker blir døpt bør menigheten samtale med dåpskandidaten om hva konverteringen kan bety for ham/henne. Dette bør skje både fordi menigheten bør kjenne til hvilken situasjon den kristne kirke lever i det aktuelle landet, og for å vite at asylsøkeren har reflektert over sin egen situasjon, også dersom han eller hun skulle bli returnert fra Norge til hjemlandet.

-          Den som døpes blir i dåpen del av det kristne fellesskapet. Den aktuelle menighet har et ansvar for å ønske asylsøkeren velkommen i menigheten og for at menigheten blir et inkluderende fellesskap for personer med ulik bakgrunn. Dersom personen flytter til et nytt sted i Norge, f. eks til et nytt asylmottak eller får opphold og bosetting i en kommune er det viktig at menigheten tilbyr seg å bistå med å få kontakt med en menighet eller kristne personer på dette stedet.

-          Dersom asylsøkeren får endelig avslag på sin søknad og returneres til hjemlandet bør personen oppfordres til å ta kontakt med en lokal menighet. Også her kan det være aktuelt at den norske menigheten bistår i kontakten. Det er også viktig å huske at mange velger å bosette seg i et annet land enn hjemlandet etter å ha blitt returnert fra Norge. Sikkerhetsrisikoen i forbindelse med slik kontakt må alltid vurderes, både for asylanten og for menigheten som kontaktes.

-          Asylsøkere forventes å kjenne til at det finnes ulike kirkesamfunn med noe ulik kirkeforståelse og forståelse av dåpen. Menighetene bør tydelig informere om dette, men understreke at kirkene og menighetene anerkjenner som likeverdig den dåp som en overbevist kristen som lever i omvendelsen, har fått i en annen menighet eller et annet kirkesamfunn.

-          Vi oppfordrer menigheter som har kontakt med asylsøkere og ønsker å drive evangeliserende virksomhet til å gjøre seg kjent med ”Codes of conduct” for misjonsvirksomhet. Det er utarbeidet slike fra Oslokoallisjonen og fra et internasjonalt samarbeid mellom Kirkens Verdensråd, World Evangelical Alliance og Den katolske kirke.  

 

 Gamle dåpsanbefalinger

Norges Kristne Råds utvalg ”Norsk økumenisk forum for innvandrerspørsmål”, i samarbeid med Norges Frikirkeråd holdt i november 2000 en konsultasjon om dåp av asylsøkere. Hensikten var å drøfte praksis i ulike menigheter og kirkesamfunn. UDI og Justisdepartementet har tidligere vært bekymret for det de mente var en for ”lettvint” behandling av slike spørsmål.

- En asylsøker er en person som ikke har fått behandlet ferdig sin søknad om asyl, og som derfor ikke har avklarte framtidsutsikter. Dette er personer i en svært sårbar situasjon, og det må menighetene alltid legge til grunn for all sin kontakt med asylsøkere.

Konsultasjonen i 2000 endte opp noen anbefalinger om hva som er særlig viktig å ha i mente når det kommer forespørsler fra asylsøkere som ønsker dåp. De sju punktene var det enighet om mellom kirkesamfunnene. Anbefalingene har relevans også i dag, og vi ønsker at disse gjøres kjent blant pastorer, prester og andre i medlemssamfunnene som er i kontakt med asylsøkere.

1.       Det må alltid være asylsøkeren selv som ber om dåp – på bakgrunn av det vedkommende har lært om hva dåpen betyr for en kristen.

2.       Menigheten må legge til rette for at en asylsøker inviteres med i alle former for kristent fellesskap, og pastor/prest eller kateket må bistå med relevant litteratur og regelmessig oppfølging.

3.       Pastoren/presten bør sørge for at en asylsøker er kjent med hva det innebærer at vedkommende blir døpt, særlig faren som dåpen medfører for en person som går over fra islam.

4.       Primært bør pastoren/presten informere om at det beste er om vedkommende kan vente med å la seg døpe til vedkommendes framtid er avklart, og at vedkommende uansett er like velkommen i menigheten. Det må her også understerekes at så lenge vedkommende er asylsøker, tillater ikke loven at han skrives inn i menigheten etter en dåp.

5.       Dersom vedkommende får bli i Norge, er det avgjørende at det tas kontakt med menigheter og kristne familier på det stedet vedkommende blir bosatt. En kort beskrivelse av vedkommendes deltakelse i menighetslivet kan også være aktuelt.

6.       Dersom vedkommende får endelig avslag på en asylsøknad, og sendes tilbake til hjemlandet, må vedkommende oppfordres til å kontakte en menighet på det stedet der vedkommende bosetter seg. Det er her viktig å huske at mange velger å bosette seg et annet sted enn der de opprinnelig kommer fra. Også her bør en kirke eller menighet i hjemlandet informeres. Den sikkerhetsrisikoen som brevsending og annen kommunikasjon medfører – for vedkommende og for menigheten/ kirken – må alltid vurderes.

7.     Asylsøkere forventes å kjenne til at det finnes ulike kirkesamfunn med noe ulik kirkeforståelse og forståelse av dåpen. Pastorene/ prestene bør tydelig informere om dette, men understreke at kirkene og menighetene anerkjenner som likeverdig den dåp som en overbevist kristen som lever i omvendelsen, har fått i en annen menighet eller et annet kirkesamfunn.

Design by InBusiness | Powered by i-tools.no